'Og så då? : Litteraturen ut i klasserommet'

Foredraget presenterte eksempler på praksis fra skolen som viste ulike måter å jobbe med litteratur på. Foredragsholderne Anne Håland og Bente Stausland Skartveit har lang erfaring fra skolen og er i dag knyttet til Lesesenteret i Stavanger..

Boka Fugl av Lisa Aisato

Lesing av skjønnlitteratur kan innebærer både tolking, lesing med fordobling, formulering av spørsmål og dannelse av hypoteser, utfylling av tekstens tomrom og aktiv medskapning i nye tekster.

Håland og Skartveit presenterte vekselvis ulike eksempelfortellinger fra mellomtrinnet, ungdomsskolen og videregående skole om ulike måter å drive litteraturundervisning på.

Eksempel 1
Om bruk av Lisa Aisatos bok Fugl i 5. klasse

Dette er en nydelig, trist bok med vakre tegninger om en jente som blir en fugl. Et av kompetansemålene i Kunnskapsløftet er at elevene skal presentere egne tolkninger av person, handling og tema i et variert utvalg av barne- og ungdomslitteratur. Ved Smeaheia skole har elevene brukt boka til diskusjon samtale og refleksjonsoppgave.

Eksempel 2
Elever i dette eksempelet fikk i oppgave å skape egen multimodal tekst med utgangspunkt i et dikt av Helge Torvund. For å velge illustrasjoner til teksten, måtte elevene arbeide med metaforene i teksten.
Dette undervisningsopplegget innebærer ‘lesing med fordobling’ og søking etter mening. Elevene mener metoden utdyper forståelsen for diktet, og lærer mener elevene blir mer aktive og går dypere inn i stoffet enn ellers.
Skartveit og Håland påpekte viktigheten av å etablere støttestrukturer rundt lesing (disciplinary literacy) også når det gjelder estetisk lesing der leserens opplevelser, følelser og engasjement som står i sentrum.

Eksempel 3
Et undervisningsopplegg om novellen “Veslebror og Karlson” av Erna Osland.
Støttestrukturen her ble gitt i form av et kolonneskjema der elevene skulle notere ned sine tanker om tre ulike personers medvirkning til en ulykke:

  • På hvilken måte er de ansvarlige?
  • Finn bevis i teksten for svaret ovenfor

Eksempel 4
Et undervisningsopplegg om billedboka “Krigen” av Gro Dahle og Svein Nyhus.
Ordet krig er her en metafor for skilsmisse. Undervisningsopplegget er et godt eksempel på at skjønnlitteratur kan være en god trening i å se noe fra andres perspektiv – en øvelse i empati

Elevene fikk ett ark med bilder fra boken og studerte fargebruken, De fikk også tilgang til fargelære (skittengul = svik, oransje=advarsel, og elevene gjør dermed nye oppdagelser. Her er det fargelæren som må sies å være et støttestrukturerende element.

Litterære samtaler i skolen har til hensikt å få elevene til å uttrykke leseerfaringer og formålet er å undersøke litterære tekster med utgangspunkt i disse erfaringene. Elevene trenger trening, modellering og trening

Lesesenteret: Sokratisk seminar

Eksempel 5
Eksempel på litterær samtale:
Sokratisk seminar

  • en fokusert diskusjon rundt kort litterær tekst, samarbeidende diskusjon mot kollektiv og dypere forståelse av lesing heller enn mot ett riktig svar (Metzger, 1998)

Eksempel 6
Metode: “Fishbowl “. Lesing i Vg3-klasse av “Byen” av Sigbjørn Obstfelder (kort tekst)

  • Elevene får tilgang til kort tekst
  • Lærer gir lesebestilling (Hva er denne teksten et uttrykk for? Hvordan kommer dette til uttrykk i teksten?)
  • Tid til egen refleksjon
  • Elevene deles i indre og ytre sirkel
  • Det føres en litterær samtale i indre sirkel
  • Metasamtale pågår i ytre sirkel
  • Rollebytte: elevene bytter plass
  • Felles oppsummering som lærer styrer
  • Læreren har en passiv rolle underveis, men kan hjelpe samtalene dersom det stopper opp
 

Lenker:
> Lesesenteret: Nasjonal konferanse om lesing 2015
> Lesesenterets Facebookside
> Lesesenteret: Sokratisk seminar
> Lesesenteret: Undervisningsopplegg 'Fugl'