Hva skal vi med litteratur i skolen?

Innledningsforedrag på lesekonferansen ble holdt av Per Thomas Andersen fra Universitetet i Oslo. 'Tradisjonskunnskap er nyttig, men ikke tilstrekkelig, og den litterære evnen, de litterære mekanismer er grunnleggende for menneskers kognisjon', sa han. Grunnleggende erfaringer lagrer seg i hjernen som en liten fortelling, en kildefortelling, som brukes til å forstå den menneskelige bevisstheten.

Per Thomas Andersen (UiO) på lesekonferanse 2015

Litteraturens samfunnsbyggende verdi
Litteratur er en historisk kilde, som gir kunnskap om fortiden og fremmede kulturer - vi lærer noe av disse kildene. Litteraturen eldes heller ikke på samme måte om for eksempel film.
Litteraturen representrerer en avautomatiserende måte å se verden på. Den får oss til å se vår velkjente verden på nye måter, stille oss undrende til omgivelsene våre og gjerne med en ny innsikt vi ikke hadde fra før.
Nytteverdien avhenger av hvem du spør på vegne av. Litteraturlesere leser litteraturen for litteraturens egen skyld, og stiller heller ikke spørsmål ved nytterverdien.
Urovekkende er det da å se at litteraturen taper terreng i utdanning i hele verden, og nye fag overtar. Interessen for de humanistiske fagene er dalende, og dette er jo fag som støtter opp om verdier som er sterkt forankret i opplæringsloven i Norge.
Hva sier opplæringsloven?

  • utdanning for demokrati (medvirkning, likestilling, solidaritet, kritisk tenkning)
  • utdanning for demokrati (kulturell/hist. forankring, livssyn, mangfold)
  • utdanning for individ (kunnskap skaperglede engasjement utforskertrang)
Per Thomas Andersen (UiO) på talerstolen under den nasjonale lesekonferansen 2015

Andersen mener at lesing av litteratur kan oppfylle disse målene i loven, og nevner de fire F’er:
Fellesskap, Følelse, Fantasi og Fortelling.

Vi trenger nye forestilte fellesskap i vår tid, med tanke på globalisering og internasjonalisering. Vi er borgere av en verden i dag. Felleskap har mindre status i dagens skole. Her kan litteraturen være et vektøy for å oppøve dette felleskapet. Grunnleggende ferdigheter preger dagens skole. Å lese om andres liv er en utmerket form for innlevelsestrening.
Hvorfor skal alle tvinges til å lese? Forskere har ikke kommet opp med gode grunner. Det er mye klaging over at lesing er på vei ut, men argumentene forskerne har er at lesing er viktig for din egen del.
Forskeren Marta Nussbaum snakker om Narrative emotions, vi lærer hva vi skal føle. Det gjør vi ikke ved argumentative tekster, vi lærer dem gjennom fortellinger.
Tar vi for eksempel kollektiv æresfølelse, så er viktigere andre steder enn i vesten idag. I norønn tid var det et sterkt begrep hos oss også.
Kan kanskje sterk individualisme være skapt via Ibsens fortellinger?
Litteraturen gir oss mulighet til å studere de narrative emosjonene vi er innleiret i, studere dem, reflektere og forholde oss kritisk til dem!

Ny tendens
Ideen om gode samfunn er i dag alle mest knyttet til økonomisk vekst - mer enn demokrati og rettferdig fordeling og menneskerettigheterLitteratur og lesning gjør oss pr kausalitet til bedre mennesker. Men litteraturen kan være ett av flere viktige områder der vi kan trene oss/øve på grunnleggende ferdigheter det globale risikosamfunnet trenger.

Lenker:
> Lesesenteret: Nasjonal konferanse om lesing 2015
> Lesesenterets Facebookside