Erfaringsdeling fra midtveisrapportene for prosjekter 2010-2011

Program for skolebibliotekutvikling
 

Skolene er bedt om å rapportere på hvordan de har spredt erfaringene fra prosjektet i løpet av høsten, internt og eksternt. Ut fra rapportene ser det ut som mange skoler har brukt det første halvåret til å etablere prosjektet på egen skole, med kursing, omlegging av rutiner for bibliotekbruk og informasjon til brukerne av skolebiblioteket – ansatte, elever og foreldre.

Førsteårsprosjektene

Alle skolene har informert personalet. Noen skoler har kurset personalet i bibliotekbruk, og har på den måten involvert de ansatte i prosjektet. Andre skoler informerer om prosjektet på personalmøter og via andre interne kanaler (Classfronter, It`s learning og lignende). En del skoler bruker fellestid til informasjon om nyheter på skolebiblioteket.

Godt over halvparten av skolene har gitt egen informasjon om prosjektet til foreldre og elever. Informasjonen til foreldrene er gitt i skriftlig form, på foreldremøter, i FAU, og på skolens hjemmesider (Classfronter o.l og også de eksterne nettsidene). Elevene får informasjonen på skolen. Flere melder at elevene er mer involvert i bruken av skolebiblioteket enn før, og også på den måten merker at skolen er inne i et utviklingsprosjekt.

Noe over halvparten av skolene skriver at de har informert om prosjektet på ulike arenaer i kommunen. Mange har informert på rektormøter og på andre samlinger med skoleadministrasjonen. Noen har delt erfaringer gjennom skolebiblioteknettverkt i kommunen, og en del har delt erfaringer med andre skoler ved f.eks besøk fra andre skoler i kommunen.

Skolene har i varierende grad informert på hjemmesider. Noen skriver at dette er en prioritert oppgave for våren.

Det rapporteres om noen oppslag i lokale medier, der prosjektet har fått god presentasjon. Ellers er flere prosjekter presentert i fagtidsskrift for skolebibliotekarer.

To skoler rapporterer om at de som praksisskoler ser betydningen av at lærerstudenter blir vant til å bruke skolebiblioteket, og har tatt hensyn til dette i praksistida.

Ressursskolene

Ressursskolene, som er inne i sitt andre prosjektår, rapporterer om en videre spredning av sine erfaringer enn det førsteårsskolene gjør. Foreldre og elever er informert og mer inkludert. Det er bedre samarbeid mellom lærere og mer systematisk bruk av skolebiblioteket og skolebibliotekarens kompetanse enn det som var tilfellet første året.

På kommunenivå har skolene vært aktive med å dele kunnskap og erfaringer. De har holdt innlegg på nettverksmøter for skolebibliotekarer, på rektormøter og i møter med kommuneadministrasjon, og har vært aktive for å dele erfaringer med andre skoler i kommunen ved besøk. Flere melder om at prosjektet settes inn i en helhetlig tenkning om leseopplæring i sin kommune, og i en kommune skal prosjektideen implementeres i alle kommunens skoler.

Prosjektene er blitt informert om på ulike regionale samlinger for skolebibliotekarer og samlinger der også rektorer og andre lærere har deltatt. Skolene har også vært åpne for besøk fra skoler i andre kommuner.
Erfaringen viser at det ikke er enkelt å få medieoppslag i regionale medier, men rapportene gir eksempler på oppslag i lokalpresse, lokaltv og fagtidsskrifter.

Lærerstudenter i praksis får informasjon om prosjektet, og skolebibliotekets betydning som sted for læring. Studentene på studiet Skolebibliotekkunnskap 1 (UiA) har vært på ekskursjon til prosjektskole.

Flere av skolene deltar i andre prosjekter og har formidlet sine erfaringer med skolebibliotekprosjektet der. Det nevnes ulike leseopplæringsprosjekter, Comeniusprosjekt, vurderingsprosjekter, og skolene ser at deltakelse i skolebibliotekprosjektet har virket godt sammen med deltakelse i de andre prosjektene.

Flere av skolebibliotekarene og rektorene på ressursskolene holder kurs og deltar i annen form for undervisning om skolebibliotek – for andre skoler, på lærerstevne, på skolebibliotekkunnskapsstudier.

Oppsummering

Alle skoler rapporterer om at de har delt erfaringer fra prosjektet.
Førsteårsskolene har jobbet med å implementere prosjektet internt, slik at mye av erfaringsdelinga for disse har skjedd internt på skolen. Flere av disse skolene melder om konkrete planer om ekstern erfaringsdeling, blant annet gjennom planlagte skolebiblioteknettverk i kommunen. Noen av førsteårsskolene har avtalt å informere om prosjektet sitt på rektormøter/møter med kommunaladministrasjon i løpet av våren. Andre har avtalt å ta imot besøk fra andre skoler med tanke på at disse skal lære mer om god bruk av skolebiblioteket.

Ressursskolene har jevnt over nådd lengre ut med sin erfaringsdeling. De er aktive også på regionalt nivå, og har f.eks også fått flere medieoppslag.


 

Program for skolebibliotekutvikling 2010–2011:

Prosjektskoler: 40
Fylker: 17
Beløp: kr 4 531 500
Ressursskoler: 8
Fylker: 8
Beløp: kr 1 007 500
Samlet tildeling 2009–2010:
kr 5 539 000

 

Skoler og tildelingssummer 2010–2011 (pdf)
Søknadene ble behandlet i tråd med
tildelingskriteriene (pdf).

Kurs og kompetanseheving for skoler med prosjektmidler 2010–2011:

Prosjektskolene:
De nye skolene som fikk støtte til prosjekter skoleåret 2010 - 2011, har deltatt på 2 obligatoriske etterutdanningskurs à 2 kursdager.
Kurs 1 ble holdt på Gardermoen, Flesland og i Tromsø i september 2010.
Kurs 2 er blitt avviklet på de samme kursstedene i februar 2011.

Ressursskolene:
De 8 skolene som har fått innvilget 2. års-søknad hadde prosjektsamling 4. og 5.11.2010 og møte for rektorer og skolebibliotekarer 28.03.2011

Erfaringskonferanse 2011:

Tirsdag den 7. juni 2011 fant erfaringskonferansen Tekstmangfald og tilpassa opplæring i skulebiblioteket’ sted på Universitetet i Agder.