Foredrag på erfaringskonferansen 2012: '101 måter å lese leseleksa på'

Kåre Kverndokken er dosent i norskdidaktikk ved Høgskolen i Vestfold. På erfaringskonferansen 'Lærelyst og leseglede i skolebiblioteket' som ble holdt i juni 2012, holdt han foredraget '101 måter å lese leseleksa på – om lesing, lesebestillinger og tekstvalg'.

Kåre Kverndokken var med på å starte den første utdanningen i skolebibliotekkunnskap, og han var en av initiativtakerne til etableringen av Skolebibliotekarforeningen i Norge. I forsamlingen på erfaringskonferansen var han derfor absolutt blant sine 'egne', og ble hyllet med applaus før foredraget.

Innledningsvis brukte han et sitat fra romanen 'De beste blant oss', av Helene Uri, der hovedpersonen Pål som barn får en passende dose tran ispedd noen skjeer fantasi som en balansert del av oppdragelsen. Dette overførte Kverndokken til en konklusjon om forholdet til lesing og skolens leseundervisning:
Av og til skal vi ha våre pedagogiske klør borte, og la elevene lese av lyst.

Kverndokken brukte begrepene leseundervisning og leseoppdragelse, for å beskrive skolens tilnærming til elevers lesing. I foredraget forholdt han seg fortrinnsvis til leseundervisingen, der han kommenterte følgende punkter:

- å øve på å ansvarliggjøre elevers lesing
- å sette sitt merke på teksten følelsesmessig og intellektuelt
- å ha et metaperspektiv på egen lesekyndighet
- å lese målrettet
- å lese med lesebestilling
- reduksjonistisk lesemåte? Husk tekstsamtalen!
- et inkluderende lesefellesskap
- 101 måter å lese leseleksa på

Det siste punktet er hovedtittelen på ei nyskrevet bok av foredragsholderen, der han prøver å forene akademia med en profesjonsutdanning med fokus på det praktisk pedagogiske og metodiske.

Kåre Kverndokken sa bl a:

'Elever er ikke alltid klar over hva nytt de eventuelt lærer om lesing på ulike trinn i leseundervisningen. Vi må bevisstgjøre dem mer på læringssammenhenger. Hva øver vi på nå? Er det nye gjenfortellingsteknikker? Trener vi på langordslesing – er det en ny måte å angripe fagtekster på vi skal erfare osv.?

Mange har alt for lenge gitt kvantitative leselekser, som les fra s. 11-15. Eleven må drive med mer enn mengdelesing, de må sette sitt merke på teksten, både følelsesmessig og intellektuelt og lese mer kvalitativt. De må bli synlige i klasserommet på bakgrunn av at de har en stemme som de får i kraft av at de har lest teksten. De må få metaperspektiv på lesing. Hvorfor er denne teksten vanskelig for meg? Er det for eksempel fordi det er vanskelige ord, lange ord, eller mange konsonantforbindelser? Vi må bevisstgjøre dem på dette. Ingen bør gi leselekse uten at det er en lesebestilling på forhånd. Vi lærere skal dessuten være eksperter på tekstsamtalen.

Foredragsholderen er opptatt av et inkluderende lesefellesskap. 'Her må vi ha en så stor pedagogisk verktøykasse at vi kan ha mange elever sammen på samme tekst, selv om det er ei utfordring', sa han.

Kåre Kverndokken bruker all sin forskningstid på å være i klasserommene. Han opplever det meningsfylt å komme tilbake til skrivebordet og kombinere teori og empiri. For mange elever definerer seg som mennesker i kraft av hvordan de scorer på skolen og ikke minst i lesing. Det det handler om, er å skape seg en verdighet i kraft av sin egen verdi.

Kåre Kverndokken refererer til en leseundersøkelse han utførte i 2011, som tok for seg disse spørsmålene:
Hvordan gis leselekser, hva er innholdet i leseleksebeskjedene?

Det viste seg at arbeidsplanene var styrende for hvordan leseleksene ble gitt, og det var ofte lærebokstyrte oppgaver. Arbeidsplankulturen i skolen styrer sterkt måten å gi leselekser og leseundervisning på. Bruk av arbeidsplaner er svært utbredt, og oppgaver gitt til leselekser er sterkt konsentrert om å få svare skriftlig på spørsmål der teksten rekapituleres/reproduseres (informasjonsspørsmål).
Leselekser gis i prinsippet hver dag, mest knyttet til norskfaget. På øvre trinn velger noen lærere å vise til leselekser i andre fag.
Få leselekser dreier seg om å trekke slutninger, fortolke, reflektere eller vurdere form og innhold.
Leselekser der en skal trene på spesielle sider ved muntlig framføring, gis sjelden.

Skal det være en kvantitativ eller kvalitativ leselekse? Kverndokken dvelte en del ved det i entimesforedraget.

Det dreier seg mye om å åpne for refleksjon og samtale, sa han, og det høyskolelektor og forfatter Beate Børresen hevder bør være en grunnlegggende ferdighet over alle andre: Tenking som grunnleggende ferdighet.

'Du er ikke leser før du velger å lese, ikke bare når du leser fordi du blir bedt om å lese i en skolsk sammenheng', sa Kåre Kverndokken. Og han fortsatte med å si at vi må utvide lesedefinisjonen knyttet til det 13-årige skoleløpet.
Lesing må være avkoding x forståelse x motivasjon x empati x selvrefleksjon/selvinnsikt

Elevene trenger å gjøre erfaringer og å se og høre lesemodelleringer.
I denne sammenhengen legger Kåre Kverndokken stor vekt på begrepet lesebestilling.
Det er dette hovedkapitlet i boka hans handler om. '101 måter å lese leseleksa på', er egentlig 101 ulike lesebestillinger til bruk i skolens leseundervisning og som leseleksebeskjeder.
Lesebestillingene skal bidra til å gi elevene erfaringsgrunnlag og samtidig gjøre lesingen mer variert og mindre rituell. Lesebestillinger brukes i de fleste fag. Best er det om lærere i team og på samme trinn sammen kan bidra til å få til en lesekultur som elevene gjenkjenner på tvers av fagene.

Mange andre lesebestillinger er beskrevet i boka '101 måter å lese leseleksa på'.
Se også vedlagte utdrag fra lysark fra foredraget.

 

Fil:
> Kåre Kverndokken – utdrag av lysark fra foredrag på erfaringskonferansen i Kristiansand 05.06. 2012


 

RSS-feed fra denne siden

 
Tildelinger 2009–2010

Prosjektskoler: 34
Fylker: 14
Beløp: kr 4 933 200

 
Tildelinger 2010–2011

Prosjektskoler: 40
Fylker: 17
Beløp: kr 4 531 500
Ressursskoler: 8
Fylker: 8
Beløp: kr 1 007 500
Samlet tildeling 2009–2010:
kr 5 539 000

 
Tildelinger 2011–2012

Prosjektskoler: 51
Fylker: 17
Beløp: kr 5 373 000
Ressursskoler: 10
Fylker: 7
Beløp: kr 1 085 000
Samlet tildeling 2010–2011:
kr 6 458 000

 
Tildelinger 2012–2013

Prosjektskoler: 51
Fylker: 15
Beløp: kr 4 918 000
Ressursskoler: 19
Fylker: 13
Beløp: kr 2 278 000
Samlet tildeling 2012–2013:
kr 7 196 000