Organisering og administrering

Idésamlingen inneholder to eksempler på hvordan kommuner, fylkeskommuner og skoler kan organisere skolebiblioteket på en hensiktsmessig måte.

Last ned organisering og administrering av skolebiblioteket (pdf)

ORGANISERING OG ADMINISTRERING AV SKOLEBIBLIOTEKET

Innledning
I oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet av 22.04.08 heter det under tiltak 1 at idésamlingen om bruk av skolebiblioteket i undervisningen skal inneholde et par eksempler på hvordan kommuner, fylkeskommuner og skoler kan organisere og administrere skolebibliotekene på en hensiktsmessig måte. Oppgaven er utført av Elisabeth Tallaksen Rafste. Det er laget ett eksempel fra fylkesnivå og videregående skole, og ett fra kommunenivå og grunnskole.
Både fylkeskommunen og kommunen står både organisatorisk og administrativt over skolene og gir direktiver og rammer til enkeltskoler. Dette nivået er kalt nivå 1 i eksemplene.

Nivå 2 omfatter enkeltskolene. Innenfor disse er det også satt opp to nivåer:
I oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet av 22.04.08 heter det under tiltak 1 at idésamlingen om bruk av skolebiblioteket i undervisningen skal inneholde et par eksempler på hvordan kommuner, fylkeskommuner og skoler kan organisere og administrere skolebibliotekene på en hensiktsmessig måte. Oppgaven er utført av Elisabeth Tallaksen Rafste. Det er laget ett eksempel fra fylkesnivå og videregående skole, og ett fra kommunenivå og grunnskole. Både fylkeskommunen og kommunen står både organisatorisk og administrativt over skolene og gir direktiver og rammer til enkeltskoler. Dette nivået er kalt nivå 1 i eksemplene. Nivå 2 omfatter enkeltskolene. Innenfor disse er det også satt opp to nivåer:

A: skoleledelsens organisering og administrering av bl.a. skolebiblioteket i skolestrukturen,
og
B: skolebibliotekars organisering og administrering som leder av selve skolebiblioteket.
For begge skoleslagens vil eksemplene være konstruerte og gjelde middels store skoler. I arbeidet er det hentet informasjon fra personer som arbeider både på nivå 1 og nivå 2. Takk for deres viktige innspill!

Begrepet organisere forstås her som 1) å legge rammer eller systemer som skolebiblioteket er en del av i kommune og fylke, og 2) organisering av biblioteket i seg selv.
Med begrepet administrere forstås her det å lede skolebibliotekutvikling både på nivå 1 og 2, og det å drifte skolebiblioteket i forhold til de funksjoner det skal utføre på nivå 2.

Bakgrunnsstoff og bakgrunnsforståelse
Teoretisk bakgrunnsstoff for framstillingen er hentet fra artikkelen ”Norwegian Policy: Empowering School Libraries” (Rafste,E.T. og Sætre, T. P., 2006) og Louise Limbergs taksonomi for pedagogisk bruk av skolebiblioteket (1990). I artikkelen til Rafste og Sætre er det drøfting av hvordan skolebiblioteket kan få en sterkere stilling (empowering) i skolen. To maktbegreper er sentrale i den sammenheng: legalitetsbase og legitimitetsbase. Legalitetsbasen omfatter de lover og regler for skolebiblioteket som er vedtatt nasjonalt eller på fylkes- eller kommunenivå. Videre omfatter det posisjonsmakt, stillingsautoritet, formell myndighet og makt til å delegere oppgaver og gi fullmakter. Legitimitetsbasen omfatter skolebibliotekars profesjonelle og personlige makt og faglige autoritet i arbeidet, så vel som tillit og oppslutning blant kolleger og det pedagogiske personalet på skolen. En slik trygghet og selvtillit, hevdes det, opparbeides først og fremst gjennom høy og relevant kompetanse.

Taksonomien eller klassifiseringen av skolebiblioteket som Limberg har utviklet (etter Loertscher, 1998) er utviklet noe videre i kapittel 2 i boka Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek (Hoel, Rafste, Sætre, 2008). Den handler om den posisjon skolebiblioteket har som pedagogisk ressurs hos skoleleder og i lærernes undervisning og elevenes læring. Klassifiseringen har følgende inndeling:

1. skolebiblioteket som lagerlokale (systematisert samling for gjenfinning, men lite brukt i undervisningen)
2. sporadisk bruk av skolebiblioteket (noe opplæring i bruk av biblioteket og noe bruk av det i undervisningen. Men opp til den enkelte lærer)
3. strukturert planlegging av skolebibliotekbruk (biblioteket er integrert i undervisning og årsplaner til noen lærerteam. Disse lærerne og skolebibliotekar samarbeider om elevenes bruk av biblioteket)
4. Pedagogisk utviklingsarbeid (skolebibliotekar er en del av det pedagogiske personalet og bidrar med spesialkunnskap om bibliotek og litteratur og med sin informasjonskompetanse. Skolebiblioteket er inkludert i de lokale læreplanene på systemnivå).
Alle delene i taksonomien vil være gjenkjennelige og nødvendige, både den lite brukte, men organiserte samlingen (pkt 1 over) og den jevnlige og forutsigbare bruken av biblioteket i undervisningen, nedfelt i skolens planer (jf. pkt 4 over). Men dersom kun pkt en eller to tas i bruk, er det grunn til uro.

* I tillegg til de to begrepsapparatene som er forklart over, ligger følgende forståelse av skolebiblioteket til grunn for eksemplene nedenfor:
* Skolebiblioteket skal avspeile skolens overordnede målsettinger
* Skolebiblioteket må ha en skolebibliotekar med solid legitimitet og et rom og en samling som gjør det attraktivt for lærere og elever å bruke. På den måten kan skolebiblioteket være med i implementeringen av gjeldende læreplan (jf. læringsplakaten, de grunnleggende ferdighetene, spesielt leseferdigheter, og en rekke av kompetansemåla innenfor alle fagområder).
* Skolen som helhet, og rektor som leder, har ansvar for skolebiblioteket – ikke skolebibliotekar alene.

Eksempel 1: Organisering og administrering av skolebibliotek nivå 1 og 2 – videregående skole

Hasselåsen (ca. 350 elever) i A fylke (Det er 6 skoler i fylket)

Nivå 1:
* Det er jevnlig og godt samarbeid mellom fylkets Utdanningsavdeling og Fylkesbiblioteket. Leder av Utdanningsavdelingen har tatt initiativ til samarbeidet.
* Det er ansatt en skolebibliotekarkoordinator i 50%. Stillingen ligger under Utdanningsavdelingen og har nært samarbeid med Fylkesbiblioteket. Koordinatoren har veiledning av skoler og kursing av skolebibliotekarer og ev. lærere som hovedoppgaver.
* Koordinator kan delta på rektormøtene med innspill og spørsmål.
* Det er utviklet en strategiplan for organisering, administrering og pedagogisk bruk av skolebiblioteket. Planen skal revideres hvert 5. år.
* Ansvar og initiativ ligger hos Utdanningsavdelingen.
* Planen er politisk behandlet og godkjent av Fylkestinget.
* Planen administreres av fylkets utdanningsavdeling.
* Skolebibliotekene har en felles datakatalog, administrert av Fylkesbiblioteket.

Nivå 2:
A:
* Rektor på Hasselåsen skole er godt orientert om skolebibliotekets legalitetsbase. Sammen med skolebibliotekar og lærere brukes fylkets strategiplan som utgangspunkt for utvikling av en bibliotekplan for skolen. Skolebiblioteket er et felles ansvar for skolen, og skolebiblioteket sees som viktig for å kunne implementere gjeldende læreplan.
* Skolebibliotekar er organisert under rektor (den pedagogiske ledelsen). Stillingen er gjort godt synlig i organisasjonen ved at skolebibliotekar er medlem av Forum for avdelingsledere, og har god dialog med de ulike lærerne gjennom bl.a. avdelingslederne.
* Skolebiblioteket er integrert i fagene i den lokale læreplanen i tråd med progresjonen i skolens bibliotekplan.
* Samarbeid med skolebibliotekar og bruk av biblioteket i større arbeider er satt inn på fagenes halvårsplaner (jf. pkt. 3 og 4 i taksonomien).
* Samarbeid og samlokalisering med IKT- lærer er formalisert.
* Skolebibliotekar deltar på alle lærerplanrettede personalkurs.

B:
Skolebibliotekar
* har 100 % stilling
* utdanning som skolebibliotekar (90 sp) og pedagog (jf legitimitetsbase)
* jevnlige møter med rektor om budsjett, stilling, lokaler og utstyr, samt om den pedagogiske bruken av biblioteket og samarbeid med andre instanser
* leverer rektor budsjett for skolebiblioteket og rapport om aktivitet og arbeid til fastsatt tid hvert år
* daglig samarbeid med IKT- lærer, bl.a. om oppdatering og utvikling av bibliotekets nettside
* deltar på kurs og møter som fylkets koordinator arrangerer
* administrerer innkjøp av læremidler og utstyr til biblioteket (jf. pkt 1 i taksonomien)
* organiserer opplæring til alle elevene i elektronisk innlevering og lån av materiell
* organiserer opplæring til alle lærere i bruk av skolebiblioteket, både som fysisk og virtuelt rom (regler, søking i datakatalog, skolebibliotekets nettside og ressurser der og lignende)
* samarbeider med lærere i planlegging og gjennomføring av undervisning der skolebiblioteket inngår enten i lesestimulering, utvikling av informasjonskompetanse eller i spesifikke temaer og prosjekter. Gir både opplæring og veiledning innenfor de bibliotekfaglige feltene
* organiserer innredning av det fysiske rommet i tråd med den pedagogiske bruken og i samarbeid med lærere og elever
* leder møter i Bibliotekutvalget hvor ledelse, lærere og elever er representerte og hvor nå-situasjonen på biblioteket og videre utvikling tas opp (jf. legitimitetsbase)
* registrerer utlevering og innlevering av læremidler

Eksempel 2: Organisering og administrering av skolebibliotek nivå 1 og 2 – grunnskolen

Seljelia, 1. - 7. skole ( ca. 250 elever) i B kommune (det er 8 skoler i kommunen)

Nivå 1:
Kommunen/skoleeier har
* opprettet koordinatorstilling for skolebibliotek i 100%. Koordinator har en høy legitimert maktbase med både pedagogisk og bibliotekfaglig utdanning. Koordinator har nært samarbeid med skolesjef/leder for utdanning og kultur, og er ansatt ved kommunens Pedagogiske Senter. Grunnskolene i kommunen er både mindre og større enn Seljåsen
* utarbeidet en femårig bibliotekplan/strategiplan som revideres hvert år. Koordinator er ansvarlig for revideringen
* vedtatt et minste timetall for stillingen som skolebibliotekar på 8 timer. Det er overlatt til den enkelte skole å gi flere timer fra sin ramme
* opprettet et Kontaktutvalg for bibliotekspørsmål for barn og unge i henhold til Bibliotekloven (”Veiledende retningslinjer for samarbeid mellom folke- og skolebibliotek i kommunen”), og satt opp en handlingsplan. Planen er politisk behandlet og godkjent i kommunestyret)
* inngått et samarbeid med folkebiblioteket om registrering av bøker i en felleskatalog for alle skolene og folkebiblioteket
Koordinator
* deltar på rektormøtene i kommunen og fremmer saker som gjelder skolebibliotekutvikling og bruk av det i undervisningen
* har opprettet nettverk der skolebibliotekarene i kommunen møtes fire ganger i året til kurs og diskusjoner om skolebibliotek. Han/hun har veilederansvar for den enkelte skolebibliotekar, og har opprettet et nettsted på kommunens hjemmeside med tips og nyheter om materiell og utstyr til skolebiblioteket, gode nettsider for ulike fag osv.

Nivå 2:
A:
* Rektor på Seljelia skole er godt orientert om skolebibliotekets legalitetsbase. Sammen med skolebibliotekar og lærere brukes kommunens bibliotekplan/strategiplan som utgangspunkt for utvikling av en bibliotekplan for skolen.
* Skolebiblioteket er et felles ansvar for skolen, og skolebiblioteket sees som viktig for å kunne implementere gjeldende læreplan. Skolebibliotekar er organisert under rektor (den pedagogiske ledelsen). Stillingen er gjort godt synlig i organisasjonen ved at skolebibliotekar er medlem av felles teammøter, og har god dialog med de ulike lærerne gjennom bl.a. teamleder (jf. pkt 3 og 4 i taksonomien).
* Det er et formalisert samarbeid mellom IKT- lærer og skolebibliotekar om opplæring, bruk og utvikling av skolens datamaskinutstyr.
* Skolebiblioteket er integrert i fagene i den lokale læreplanen i tråd med progresjonen i skolens bibliotekplan, og markert i årsplanen til trinnene. Behovet for opplæring og veiledning er avtalt med skolebibliotekar ut fra en totaloversikt over alle trinnenes behov.
* Skolebibliotekar er med på kurs for personalet som handler om læreplanen og læreplanarbeid.

B:
Skolebibliotekar
* har 12 t/pr uke til arbeidet (Fire av timene er gitt fra skolens rammetimetall)
* har pedagogisk og skolebibliotekfaglig utdanning (30 sp) (jf legitimitetsbase)
* har jevnlige møter med rektor om budsjett, stilling, lokaler og utstyr, samt om den pedagogiske bruken av biblioteket og samarbeid med andre instanser
* leverer rektor budsjett for skolebiblioteket og rapport om aktivitet og arbeid til fastsatt tid hvert år
* deltar i nettverk og på kurs og møter kommunens koordinator arrangerer
* har jevnlig samarbeid med IKT- lærer, bl.a. om utvikling og oppdatering av bibliotekets nettside
* administrerer innkjøp av læremidler og utstyr til biblioteket (jf. pkt 1 i taksonomien)
* organiserer opplæring til alle elevene i elektronisk innlevering og lån av materiell
* organiserer og gir opplæring til alle team i bruk av skolebiblioteket, både som fysisk og virtuelt rom (regler, søking i datakatalog, skolebibliotekets nettside og ressurser der og lignende) i samarbeid med IKT- lærer, slik at de kan gi opplæring til elevene.
* presenterer nye bøker for lærerkollegiet på personalmøter fire ganger i året
* samarbeider med lærere i planlegging og gjennomføring av større undervisningsopplegg. Dette skjer på grunnlag av årsplanene og i forhold til disponibel timeressurs. (Med 12 timer kan skolebiblioteket ikke påta seg all opplæring og veiledning, og har dermed satset på å gi grundig opplæring til lærerne).
* organiserer innredning av det fysiske rommet i tråd med den pedagogiske bruken og i samarbeid med lærere og elever
* leder møter i Bibliotekutvalget hvor ledelse, lærere og elever er representerte og hvor nå-situasjonen på skolebiblioteket og videre utvikling av dette tas opp.

Avslutning
Administrering og organisering av skolebiblioteket avhenger av en rekke faktorer, og vil nødvendigvis variere noe fra skole til skole. Det er imidlertid viktig at skolebibliotekar har en solid legitimitetsbase, bl.a. sterk faglig autoritet og tillit og oppslutning fra ledelse og pedagogisk personale. Det vil vise seg som en styrke i forhandlinger med ledelsen, i samarbeid med lærerne om elevenes læring, og i opplæring og veiledning av elevene når de bruker skolebiblioteket. På store videregående skoler vil det være mer enn én skolebibliotekar. De fleste vil være fagbibliotekarer, dvs med minst 3-årig bibliotekutdanning. De har høy legitimitetsbase, spesielt hvis de også har pedagogisk utdanning. I Skulebibliotek i Norge : Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring (Barstad, 2007) dokumenteres det at legitimitetsbasen i grunnskolen imidlertid er lav. Det er 2/3 av de skolebibliotekansvarlige der som mangler formell kompetanse på skolebibliotek. Dette kan ha sammenheng med at stillingen som skolebibliotekar ikke er en funksjonsstilling, har en ikke-forutsigbar stillingsstørrelse over år, og jevnt over en altfor liten stillingsstørrelse. Det er ikke gitt nasjonale normer for stillingsstørrelse.

Når legalitetsbasen på nasjonalt nivå er svak, og det arbeides etter en desentralisert økonomisk modell, er det på det fylkeskommunale og det kommunale nivå det må settes inn støt for å styrke denne maktbasen. Oppretting av en koordinatorstilling for skolebibliotekarer kan se ut til å være en viktig vei å gå i et slikt arbeid. Politiske vedtak av bibliotekplan og minstetimetall for skolebibliotekar likeså. Rektors forståelse og kunnskap om det potensial for lærernes undervisningsforberedelse og elevenes læring som ligger i skolebiblioteket, vil også være vesentlig for enkeltskolers skolebibliotekutvikling. Videre vil faglærernes kunnskap om skolebibliotekets potensial for elevenes læring og skolebibliotekaren som kompletterende samarbeidspartner være viktig. Bare slik kan skolebiblioteket utvikles til å bli en integrert del av skolens organisasjon og læringsmiljø.

Referanser:

Barstad, J. et al (2007): Skulebiblotek i Norge : Kartlegging av skulebibliotek i grunnskule og vidaregåande opplæring. Volda: Høgskolen i Volda Møreforsking Volda.

Limberg, L. (1990): Skolbibliotek för kunskap och skapande : ett idé- och servicematerial för lärare och bibliotekarier om biblioteket i undervisningen. Stockholm: Skolöverstyrelsen Utbildningsförlag. Servicematerial 90:40.

Hoel, T., Rafste, E. T. og Sætre, T. S. (2008):Opplevelse, oppdagelse, opplysning: fagbok om skolebibliotek.Oslo: Biblioteksentralen.

Rafste, E.T. og Sætre, T. P. (2006):'Norwegian Policy: Empowering School Libraries'.IFLA 2005.

Veiledende retningslinjer for samarbeid mellom folke- og skolebibliotek i kommunen, ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum)