Innledning

Oppdraget
Idésamlingen er laget på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Idésamlingen skal gjelde hele det 13-årige skoleløpet, bygges opp etter en felles mal og tydelig vise tilknytningen til Kunnskapsløftet. Læreplanen i norskfaget inneholder kompetansemål for bruk av bibliotek på alle trinn. I tillegg skal samlingen inneholde eksempler på hvordan skolebiblioteket systematisk kan integreres i minst to andre fag og eksempler på hvordan bruk av skolebibliotek kan støtte opp under arbeidet med grunnleggende ferdigheter. Målgruppen er lærere og skolebibliotekarer. I tillegg skal idésamlingen inneholde et par eksempler på hvordan kommuner, fylkeskommuner og skoler kan organisere og administrere skolebibliotekene på en hensiktsmessig måte.

Arbeidsmåten
Arbeidet har vært organisert av Elisabeth Tallaksen Rafste, Elin Arnesen og Ilmi Willbergh ved Universitetet i Agder, Fakultet for humaniora og pedagogikk, Institutt for pedagogikk. Rafste har vært faglig ansvarlig. Arnesen og Willbergh har vært redaktører. Svein Slettan og Roy Johansen ved Institutt for nordisk og mediefag har vært referansegruppe.

Arbeidet med ideene basert på malen fra UiA, er gjort av erfarne skolebibliotekarer og lærere i skolen. ”Eksempelmakerne” fra skoleverket har vært Kathrine Vik, Lise Bull, Sølvi Myrstad, Inge Hovden, Øystein Huse, Grethe Fjelldalen, Ellen Brenne, Mona Sunde, Terje Føyn, Synnøve Rishovd, Nina Skjelbred, Arnfrid Steinsholt, Trine Syversen, Torunn Aas, Maryann Rosenhave, Nina Olsen og Hege Årdahl. Skolene som har vært representert er Ila skole i Trondheim, Bud barne- og ungdomsskule, Stokmarknes skole, Sandefjord videregående skole og Nøtterøy videregående skole. Malerier av billedkunstneren Alf-Kaare Berg er med hans tillatelse brukt til å illustrere idésamlingen ©.

Idéene bak eksemplene
Malen som eksempelmakerne har arbeidet etter, er tuftet på en tankegang om at læreplaner er gjenstand for læreres aktive tolkning og refleksjon i undervisningen. Eksemplene representerer ikke noen ny læreplan. Ideene som utvikles i eksempelsamlingen i forhold til kompetansemålene i LK06, er tolkninger av disse målene. For de som vil lese mer om den allmenndidaktiske tenkningen som ligger til grunn for denne idésamlingen, kan verkene til den tyske didaktikeren Wolfgang Klafki (for eksempel (Klafki, 2000) (Klafki, 2001)) og Willberghs doktoravhandling (Willbergh, 2008) nevnes som referanser.

I forhold til begrepsbruken i malen, har redaktørgruppen funnet at begrepet eksempler er fruktbart for å få idéene så konkrete som mulig. Det er dermed eksempler representantene fra skolen har fått beskjed om å utarbeide. Dette er i tråd med Klafkis teori.

Idésamlingens tilknytning til Kunnskapsløftet vises tydelig gjennom at det er laget eksempler knyttet til kompetansemålene på 2., 4., 7., og 10. trinn i grunnskolen og til hvert av de tre trinnene i videregående opplæring. Det er altså ikke laget eksempler til skoletrinnene uten kompetansemål, da dette ville bryte med Kunnskapsløftets struktur.

Arbeidet er tuftet på tanken om at skolebiblioteket er viktig for læringsstrategier, motivasjon og innhold i alle fag gjennom hele den 13.-årige grunnopplæringen. På bakgrunn av oppdragets ordlyd og ressurshensyn har vi måttet avgrense arbeidet til tre fag. Fagene vi har valgt er norsk, naturfag og samfunnsfag.

Idésamlingen er videre etablert på oppfatningen om at skolebiblioteket representerer et fysisk så vel som et virtuelt rom i skolen. Det har aktuelt og differensiert materiell som er systematisert for gjenfinning, og kan dermed komme elever med ulike behov og interesser i møte (jf. sider ved prinsippet om tilpasset opplæring) når det gjelder utvikling av leseferdigheter. Sentrale begreper her er lesestimulering og informasjonskompetanse (Hoel, Rafste, & Sætre, 2008). Videre kan materiell, rom og veiledning være med på å utjevne sosiale og digitale skiller og fremme personlig vekst hos den enkelte elev.

Det ligger som en forutsetning i alle eksemplene at det er et nært samarbeid mellom lærer og skolebibliotekar i undervisningsplanlegging og –gjennomføring, så vel som i vurderingen av oppleggene.

Foruten at eksempelsamlingen er utarbeidet etter en mal, (se nedenfor) har eksempelmakerne utført arbeidet etter følgende kriterier:

Eksempelmakerne velger selv kompetansemål fra LK06 som de mener egner seg for å eksemplifisere bruk av skolebiblioteket. Der skolebiblioteket er eksplisitt nevnt i måla, må disse med. Eksemplene skal være konkrete. Innenfor hvert fag, og på hvert trinn, skal følgende kildetyper være representert: Trykte kilder, digitale kilder, fiksjonstekster, fagtekster og sammensatte tekster. På denne måten blir grunnleggende ferdigheter ivaretatt implisitt i eksempelsamlingen. Med unntak av ferdigheten å kunne regne, handler alle eksemplene om ivaretakelse av grunnleggende ferdigheter i skolen.

Malen
Hvilket fag eksemplet gjelder, framgår av eksempelsamlingens struktur. Eksempelmakerne har utført oppdraget ved å bruke følgende mal:

1. Årstrinn: Eksempelmaker fyller ut i henhold til sitt oppdrag.

2. Kompetansemål: Eksempelmaker fyller ut i henhold til sitt oppdrag. Eksempelmakerne velger selv ett eller flere kompetansemål fra LK06 som de mener egner seg for å eksemplifisere bruk av skolebiblioteket. Der skolebiblioteket er eksplisitt nevnt i måla, må disse med (norsk). Dette punktet er direkte hentet fra læreplanen, av det eller de kompetansemålene eksempelmakeren har valgt å jobbe med i eksemplet.

3. Idé til faglig innhold: Dette punktet angir hva slags kunnskap eksempelmakeren velger å vektlegge i dette eksemplet for å arbeide mot at elevene skal nå kompetansemålet som er satt opp i punkt 2. Denne kunnskapen tolkes fram av eksempelmakeren ut fra kompetansemålet. Kunnskapen skal være så generell at den har betydning ut over å være relevant for akkurat dette eksemplet. Punkt 3 angir hva slags faglig vektlegging, innhold, tema, betydning, mening, verdi eksempelmakeren velger å legge vekt på i dette eksemplet. Dette punktet gir eksempelmakerne både anledning til å strekke seg etter høyere danningsmål hos elevene, og/eller vektlegge rene kunnskaps- og ferdighetsmål.

4. Idé til bruk av skolebiblioteket i undervisningen: Dette punktet angir hvordan punkt 2 og punkt 3 omdannes til konkrete handlinger i undervisningen. Eksempelmakerne beskriver her den didaktiske utøvelsen så konkret at leseren kan se for seg med hva og hvordan de ulike aktørene (lærer, skolebibliotekar og elever) arbeider med skolebiblioteket i elevenes læringsarbeid. Spredning på ulike typer kilder (trykte digitale, fiksjonstekster, fagtekster og sammensatte tekster) framgår her.

Litteratur
• Hoel, T., Rafste, E. T., & Sætre, T. P. (2008). 'Opplevelse, oppdagelse, opplysning. Fagbok om skolebibliotek'. Oslo: Biblioteksentralen.
• Klafki, W. (2000). Didaktik analysis as the core of preparation of instruction. In I. Westbury, S. Hopmann & K. Riquarts (Eds.), Teaching as a reflective practice. The german didaktik tradition (pp. 139-159). Mahwah, New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates.
• Klafki, W. (2001). Dannelsesteori og didaktik - nye studier (B. Christensen, Trans. 2nd ed.). Århus: Forlaget Klim.
• Willbergh, I. (2008). Mimesis, didaktikk og digitale læremidler. Trondheim: Phd-avhandling i pedagogikk, NTNU.

Kristiansand, desember 2008,
Elisabeth Tallaksen • Rafste Elin Arnesen • Ilmi Willbergh